Sicilia

Sicilia ligger en kort fergetur unna Malta. – Så vi tenkte at siden vi er så nære, så må vi ikke la muligheten for å besøke den største øya i Middelhavet gå til spille. Vi tenkte vi skulle prøve å reise kollektivt.

Så søndag halv to sto vi klare til å gå til busstoppet. Med vogn, bilsete og koffert. Men på de få hundre metrene til busstoppet innså vi at ingen av oss hadde kontanter. Vi måtte snu og se bussen dra fra oss, og ta bilen til Mgarr isteden. Der er det gratis parkering i parkeringshus, og vi satser på at bilen står trygt der.

Augusta på ferga fra Gozo til Malta

Fergeturen til Malta gikk greit uten bil, og vi var raskt over i Ċirkewwa. Der skulle vi etter planen vente i en halvtime på bussen som går til flyplassen X1, og som stopper ved fergeleiet ved Marsa, like uten for Valetta. Men det var varmt, og busstoppet var fullt av folk, og en drosjesjåfør spurte om vi trengte skyss. For 25 euro var det for fristende, særlig når vi har hørt historier om at bussene fortsatt er 1-2 timer forsinka. Bussreformen har fortsatt ikke gått seg til. 25 euro ble til 30 på turen, men likevel ikke håpløs sum, og drosjesjåføren viste oss fotturen fra Valetta til fergeleiet, og vi fikk slappe av en god stund i Valetta som bonus – eller istedenfor å stå i solsteiken i Ċirkewwa.

Katamaranen til Virtu Ferries

Det er katamaranen til Virtu Ferris som er hurtigbåten mellom Malta og Pozzallo på sørspissen av Sicilia. Vi gleda oss til en rask 90 minutters båttur, med sol og fin utsikt.

-Etter noen få minutter ombord, ble det over høytaleranlegget varsla stor sjø og anmodninger om å ikke forlate plassene. Da innså vi at fergeturen ble veldig mye lenger enn først antatt.

...blide før stormen...

For tre av oss blir sjøsjuke… Og da er det verken gøy å være sjukt barn, sjuk forelder, eller frisk forelder som skal prøve å passe på de sjuke. Godt at betjeningen på ferga var godt drilla i å komme med spyposer, våte kluter og sto klare til å holde barn når spyposen måtte holdes. Jeje. Tror vi ikke trenger å brodere det ut mer, men til tilbaketuren skal vi ha minst ett klesskift til alle.

Ketil og Frøydis har erfaring i å bli lurt av italienere. Denne gangen av den tredje personen vi møtte på Siciliansk jord. Som de siste ut av katamaranen (måtte vente på heisen), var klokka nærmere halv ni, og vi var slitne. Vi ble spurt av en mann med minibuss om vi trengte drosje. Vi var i dårlig form alle sammen, så vi sa ja. Vi visste at det var fem kilometer til hotellet, så vi tenkte at dette går greit. – Men drosja hadde ikke taksameter, og vi hadde ikke spurt om prisen på forhånd, så han ribba oss for 20 euro. Jaja.

Vi overnatta på et enkelt og hotell i utkanten av Pozallo. Så godt som ingen kan engelsk, og mine to skoletimer med italiensk holder ikke lenge. Men vi fikk vann og jus etter en liten runde på google translate. Pekeboka, som Frøydis fikk fra ei forumvenninne, skulle vi selvfølgelig tatt med over fjorden. Heldigvis kommer vi et stykke med tegnspråk også.

Julius står og geiper på lekeplassen

Da vi mandag morgen spurte om veien til jernbanestasjonen, syntes hotellverten at det var dumt å svare på. – For tog anbefalte han ingen å ta. Så han tilbød seg å kjøre oss ned til busstasjonen isteden. Han stoppa til og med på et sted der vi kunne kjøpe bussbillett (langt unna busstasjonen), og ville ikke ta noe for turen. Ekstraservice kaller vi det.

Når det i tillegg var lekeplass ved sida av busstoppet, så ble det korte oppholdet i Pozzallo riktig fint.

Dette innlegget ble publisert i bilder, ekspedisjon. Bokmerk permalenken.