Etna og Taormina

Da vi kom til Catania med bussen fra Pozzallo, var det en fyr som huka tak i oss og lurte på om vi trengte drosje. Det var omlag tre kilometer til hotellet, helt overkommelig å gå sånn egentlig, men med god pris avtalt på forhånd og slitne etter 2,5 timer på rutebuss, var det fint å komme raskt til hotellet.

Ved ankomst hotellet ga Gino visittkortet sitt til oss, og sa han gjerne kunne kjøre oss opp til Etna og videre til turiststedet Taormina for 140 euro. Vi tenkte på det litt, undersøkte andre alternativer, og sendte ham sms på italiensk (takket være google translate) og fikk avtalt rundtur på torsdag.

Vi ble plukka opp klokka ni, og satte kursen mot Etna. – Og underveis i kjøringa, ble vi mer og mer glade for at vi ikke hadde med leiebilen vår fra Gozo. For vi syntes sjåføren kjørte på «feil» side av vegen hele tida. Venstrekjøringa har virkelig satt sine spor!

Vi stoppa noen få steder underveis, for å ta bilde av Etna, og for å se på noen begravde hus. Lavastrømmene fylte og begravde et hus i 1986. Nå er det gravd opp, og sjåføren vår påsto at det var hans hus. Det er vel det alle sjåfører sier? For han ville ikke bli fotografert foran det…

Etter halvannen times kjøring var vi kommet så langt opp på Etna som det er lov å kjøre. Vi kunne ta en taubane opp til et høyere platå, men tenkte at vi ikke skulle utfordre skjebnen mer enn nødvendig. Omtrent 3,5 times kjøring totalt på en dag for oss og ungene er i meste laget, og vi ville heller se det vi kunne se fra dette stoppestedet.

Vi gikk rundt på lava-hauger. Det var deilig å være ute i frisk luft og se gjennom tåka og ned mot Catania og «Middelhavet mitt» som Augusta sier, men vi måtte også passe godt på, for det var bratt på begge sider av stien.

Neste stopp på rundturen var turistbyen Taormina. På vei dit måtte vi ut på motorveien, og det var nok ikke lurt med den sjåføren vi hadde. Ketil fikk ham til å kjøre saktere, men han hadde nok jobba lenge, og vi prøvde å prate med ham for at han ikke skulle duppe av.

Taormina er ifølge Lonely Planet «Sicily´s most sophisticated summer destination». Og det var en fin by, med nydelig utsikt over Naxos og deilige bilfrie gater. Men i overkant mange turister, alt for mange gateselgere som solgte skrap. Byen ble grunnlagt 300 år før Kristus som en gresk by. Så byen inneholder et ekte gresk theater.

Lunsj, gå i gatene, nyte livet, spise is, hilse på andre barn, og ei jente ville leke med Augusta. Hvor mye glede er det ikke i såpebobler, og særlig når de blåses eller ristes gjennom en stor oval ring.

Slitne, fulle av inntrykk over alt vi hadde sett og opplevd, glade for at vi har verdens beste og samarbeidsvillige barn – og lykkelige for å være i livet, kom vi tilbake til hotellet i firetida.