Catania – og de mange karusellene

Malta lar ikke personer, sjøl fra EU og EØS-området være i landet uten arbeidstillatelse mer enn tre måneder. Dette er omstridt, og vi er usikre i hvor stor grad det blir håndhevet, men vi valgte å forlate landet for ei snau uke. Vi reiste til Sicilia, hadde en natt i Pozzallo, før vi dro til den nest største byen på Middelhavets største øy, nemlig Catania.

Vi booka oss inn for fire netter på et hotell med svømmebasseng rett i utkanten av byen – men når hoteller oppgir avstand fra byen, virker det som de reduserer avstanden mer enn nødvendig. Og når vi ikke visste at kollektivknutepunktet også var 15 minutters gangavstand fra bysentrum, ja da havna vi godt utenfor handlegatene. – Det er godt mulig vi hadde hatt det finere midt i bykjernen i et lite og billig hotell, men da hadde vi gått glipp av å havne i tivoli-delen av Catania.

Rundt hotellet var det fire eller fem små tivoli, og Augusta fikk noen turer hver eneste dag. Rundt karusellene var det mange boder med ulike varianter av hurtigmat, men restaurantene rundt var bedre for å innta de seine middagene, da hurtigmatbodene bare hadde noen bord rundt seg, gjerne langt ut i kjørebanen på veiene rundt. Lite trafikksikkert, men lokalbefolkningen parkerte bare utenfor bordene, så de sikra seg sjøl i det minste.

Berg og dalbane formet som en orm som fyker gjennom en epletunnel

Lykken er en oransje traktor som går rundt og rundt!

Brannmann Augusta!

Når du ikke tør å kjøre karusell alene, er Augusta god å ha.

...jeg vil også ha frappe!

Tirsdag gikk vi langt og lenger enn langt. Vi traska avgårde til sentrum av Catania, kikka på et av de største markedene vi noen gang har sett (se egen post), vi koste oss med god pizza og Augusta fikk pannekakelunsj. Det er jammen meg fint med kombinerte pannekake- og frappe-sjapper!

Vi gikk videre til byens hovedpark, Villa Bellini, for å slappe av og leke med nyinnkjøpt Ole Brum-lego. Vi får kose oss med bildet derfra, for den honningelskende fyren ble borte fra hotellrommet dagen etter. Sammen med en babybok, så vi lurer på om det var noen kleptomaner blant rengjøringspersonalet på hotellet. Kjipt, men sånn kan det gå. Alternativt er det ei jente som liker å rydde ting til søppeldunken som har vært på ferde.

Foran trappene i Villa Bellini

Etter avslapping i parken var det litt mer shopping før vi skulle tilbake til hotellet. Frøydis fikk seg en fin Swatch-klokke (passer fint å skrive om det nå på 1. august).

Lek i Villa Bellini

Vi var slitne i beina, og ville prøve ut busstilbudet i Catania. Så vi viste på kartet hvor vi skulle, og fikk to bussnummer av mannen i billettluka. Den nærmeste bussen hadde det ene nummeret, og vi steg inn. Det gikk fint de første tre kilometrene, men så plutselig kjørte bussen 90 grader feil. Vi antok at den bare skulle en liten tur inn i byen før den fortsatte langs kysten. Dengang ei. Etter en halvtime hadde vi forflytta oss 6 km lenger unna utgangspunktet, men i helt feil retning. Etter videre 15 minutter så vi de samme navnene på holdeplassene komme igjen, og vi visste at vi var på rett vei. – Du, så glade vi er for å ha gode unger som holder ut med foreldre som tar ferieturer på sparket. Etter halvannen time på buss gikk vi av, og traska de siste kilometrene til hotellet. Og ble forbikjørt av busser med det andre bussnummeret som sto på lappen vår. – Vi skulle gjerne ha blitt fortalt at vi skulle ha skifta buss…

Onsdag var det bassengdag, og korte turer i nærmiljøet for å være snille med føttene våre. Torsdag dro vi til Etna og Taormina, og fredag tok vi Virtu Ferries sin buss fra Catania havn og til havna Pozzallo, før katamaran tilbake til Valetta. – Vi var godt utrusta med reisesjuketabletter, og kom hjem uten å bli dårlige, og med gode og tålmodige unger.

Bonusen for hjemkomsten fikk vi da bilen fortsatt sto i parkeringshuset i Mgarr, for vi hadde ikke fått med oss at biler bare kan stå der i 24 timer. – Kanskje er det en fordel at bilutleier også er politi?

Dette innlegget ble publisert i bilder, ekspedisjon, lekeplass. Bokmerk permalenken.